diskusjon av substrat

#1 - 22 mars 2004 08:02
Hei!

Jeg har prøvd noe nytt på det norske forumet som jeg kalles ukens tema. Der har jeg postet en tråd inneføre et tema, også blir vi alle med og diskuterer rundt dette emne. Dette har fungert utrolig bra, og jeg fikk mye ut av diskusjonen som gikk. Denne gangen postet jeg en tråd om substart, og tenkte jeg kunne legge den ut her også, så kansje jeg får noen synspunkter fra dere også :)


Så denne ukens tema, denne gangen hadde jeg tenkt å ta for meg substrat. Tror det kan bli mye gøy informasjon denne gangen også, og håper alle bidrar med samme iver som sist! Som sist er vi på jakt etter mest mulig synspunkter og meninger, derfor ber jeg om at vi skal være mest mulig rund i kantene. Ingen vits i arrestere noen for feilinformasjon på ukens tema, her er vi på jakt etter mest mulig bidrag og synspunkter!

Så til denne ukens tema: Substrat!

Når det gjelder substrat så er det mye å velge i, fra flere typer farget grus i forskjellige dimensjoner til sand, torv, spesialgrus som Onyx sand, Amano’s nature aquarium jord, og flere andre typer.

Selv har jeg prøvd litt forskjellig, sand fra bekker her i området, grus fra det lokale pukkverket, engelsk elvegrus og grus med torv i bunnen. Felles for alt dette, var at plantene vokster seg store og sterke! Når det gjelder veksthastighet så har jeg merket minimal forskjell mellom disse, så for min del så har det rett og slett blitt et spørsmål om hva er et lettest å stelle.

Når jeg gikk i gang med plantekar så brukte jeg vanlig engelsk riversand, den lyse runde steinen som dere alle sikkert har vært innom. Dimensjon var vel mellom 3-5mm, og dette fungerte greit når jeg fikk på plass belysning og vannverdier (som tok noen måneder…). Mitt eneste problem med denne løsningen var at jeg fant dette kjedelig og ga dårlig kontrast til plantene og fisken.

Jeg prøvde tidelig grus/sand fra en lokal bekk, og dette var bra visuelt. Det første problemet var at det var vanskelig å få plantene til å sitte i dette, den løse sanden ga ikke nok tyngde til at stengelen ble sittende noe særlig, og første gang en mellomstor ancistrus var innom fløtt mesteparten av stengel til topps i akvariet. Det som var positivt med dette var at røttene vokste noe utrolig, aldri før har jeg sett så tette og flotte røtter noen gang. Masse fine forgreininger og tett fordeling. Men jeg gikk kjapt vekk fra dette da det var vanskelig å få plantene til å feste seg de første dagene.

Torv, eller plantejord ble også testet som substrat. La da et lag med plantejord i bunnen på noen centimeter, og dekket dette med merkur grus, denne sorte typen til aquastabil. Dette fungerte meget fint for plantene sin del, men laget kaos i det visuelle. Torven farget vannet til en skikkelig brunfarge, noe som sikkert er flott for noen, men var ikke i tråd med det jeg ville ha. Videre så ble substratet kjapt snudd på hode når det ble jobber med karet. Når planter ble løftet opp med roten så følgte torven med, og la seg over grusen. Resultatet ble kjapt at hele bunnen så ut som om den var dekket i torv. Dette kan sikkert være stillig, mørk og mystisk, men var absolutt ikke den effekten jeg var på jakt etter!

Så til mitt siste forsøk. Da var jeg på jakt etter en mørk grus for bedre kontrast. Jeg sjekket rundt, og den eneste mørke grusen jeg fant var egentlig Merkur. Men denne ble litt for grov for meg, samt at dette hadde blitt en kostbar løsning (rundt en 1500 tror jeg). Så jeg prøve noe nytt, og hev meg på telefonen til de lokale pukkverkene. Fant at det var et firma her som heter Norstone som hadde en meget mørk steintype i dimensjon 2-3mm. Dette ble flott greier, jeg fikk med meg mer en nok til mitt 450liter kar for latterlige 40 norske kroner #61514;. Denne gangen prøvde jeg også med en substrat kabel. Substratkabelen’s rolle er å gi en forsiktig oppvarming av substratet, og på den måten gi en svak strøm som gjør av vannet i substratet skiftes ut. Dette gir både et friskere substrat og fører med seg nærings fra de fri vannmassene og ned i substratet. Dette gjør for det første at du kan benytte en noe finere grus, samt at du får næring fra vannmassene ned i substratet og til røttene. Så, dette er en løsningen jeg bruker i dag, og sannsynligvis den jeg kommer til å bruke lenge enda!

Her vet jeg at mange er uenige med meg, og jeg håper de kommer innom og legger frem sin sak #61514;. Men jeg holder altså en finger på ren grus og substratkabel. Det finnes substrater med gjødning i, men disse er jeg skeptisk til når de settes sammen med substratkabel. Kabelen vil føre til at næringen går ut i vannet, og du mister kjapt kontroll over hva som er tilgjengelig av næring. Med å bruke ren grus så vet du at det som er i vannet er også i substratet, og det er enkelt å teste hvordan statusen er med vanlige vanntester. Derfra kan man dosere som man ønsker selv. Bruken av laterit intreserer meg litt, da dette skal binde ammoniak til seg, og gjøre nitrogen syklusen letter for planten (er det rett?). Men jeg har aldri prøvd dette selv. Med ren grus og substratkabel sammen med korrekte doseringer av flytende gjødning, nok lys og CO2, så har jeg fått alt jeg har prøvd av planter til å vokse og trives. Dette helt uten bieffekter som farging av vann, næring som slippes ut i vannet eller planter som ikke vil sette seg. Derfor, og bare derfor, holder jeg med til vanlig kjip grus som substrat.

Så, hva er andre folkes erfaringer og synspunkter da? Frem med dem :)
#2 - 22 mars 2004 11:14
Jag håller i stort sett med. En sak kanske man ska nämna och det är att vattenväxter helst tar upp näringen med sina blad så substratet är inte speciellt viktigt om man håller en bra vattengödning.

Viktigheten brukar Tom Barr på Aquatic Plant Digest vara ca 30/70 mellan botten-/vatten-gödning.

Detta håller jag med om:


Dette gjør for det første at du kan benytte en noe finere grus, samt at du får næring fra vannmassene ned i substratet og til røttene. Så, dette er en løsningen jeg bruker i dag, og sannsynligvis den jeg kommer til å bruke lenge enda!


Men med ett litet tillägg: Man bör inte ha *för* bra cirkulation genom bottensubstratet eftersom redoxen höjs för mycket. Man vill ha en lagom låg redox i bottnen för då kan specialla rost-reduceringsbakterier jobba med att reducera rost till Fe++ som växterna kan ta upp.

Jämför man två akvarier med bottenvärme och utan bottenvärme kommer man med stor sannolikhet inte heller märka någon skillnad i tillväxt - dock mest beroende på att akvatiska växter helst tar upp näringen med sina blad och cirkulationen i akvariet ser till att det hela tiden finns näringsämnen tillgängliga - tillskillnad från bottnen.



Bruken av laterit intreserer meg litt, da dette skal binde ammoniak til seg, og gjøre nitrogen syklusen letter for planten (er det rett?).


Ja det stämmer. Man kan baka ler-kulor och trycka in Osmocotetabletter eller avbrutna Jobe-sticks/Pokon-pinnar/Blomstra-pinnar i kulorna och ammoniet kommer inte läcka ut ur leran. På det sättet får växterna även tillgång till snabbt kväve (ammonium) vilket iofs kan vara bra, men effekten av det kommer sannolikt inte märkas eftersom växten ändå pressas till maxtillväxt om man använder perfekt vattengödning.

Märker man markant bättre tillväxt med lerkulor med intryckta Osmocote-tabletter kör man dålig vattengödning.

...

Grejjen med substratet är som sagt att man vill få lagom redox och från början ha lagom med chelaterande humus (för snabbstart av nytt akvarium kan man använda några nävar torv eller be att få MBS (messy brown stuff) från en kompis och lägga denna sörja längst ner).

Med värmekabel måste man förmodligen köra en ganska fin sand för att konvektionen inte ska göra redoxen för hög.

Poängen med torv i substratet är *inte* näringskälla utan en redoxsänkare och tanninkälla för chelatering. Det optimala är MBS från ett inkört akvarium eftersom det är helt näringsfattigt, har man inte tillgång till detta så lägger man torv/jord i en hink med vatten som man byter vatten på varje dag i några veckor så har man egenhändigt gjord MBS som är näringsfattig och håller dom rätta kvaliteterna för en bra grogrund för växterna i ett akvarium.
#3 - 23 mars 2004 09:02
Mange takk for dine kommentarer Defdac! Har bare et par spørsmål da, har du noen måtte å beregne egnet varmekabel på, samt hvor ofte den skal stå på? Selv så har jeg en 80W varmekabel til mitt kar på 150x40x60, og den slår seg av og på hvert femtene minutt.

redoxsänkare, hva betyr dette? Kjenner ikke til det svenske ordet her, så om du kan utdype det litt i andre ord :)
#4 - 23 mars 2004 10:57


Har bare et par spørsmål da, har du noen måtte å beregne egnet varmekabel på, samt hvor ofte den skal stå på? Selv så har jeg en 80W varmekabel til mitt kar på 150x40x60, og den slår seg av og på hvert femtene minutt.


Nej tyvärr har jag inte sett några sådana beräkningsmått. På Aquatic Plant Digest menar dom att man i fallet med perfekt vattengödning inte märker skillnad med bottenkabel.



redoxsänkare, hva betyr dette?


En hög Redoxpotential innebär kortfattat större förmåga att oxidera ämnen. Ju större genomströmmning (med bottenkabel t ex) genom substratet desto högre Redoxpotential. Fe++ blir snabbt rost och icke upptagbart av växterna.

Med låg Redoxpotential kan istället rost reduceras till Fe++ som växterna kan ta upp.

Därmed inte sagt att superlåg Redox är det bästa i ett substrat. Lagom är bäst som vanligt. Med väldigt fin sand och lite för mycket organiskt material i bottnen kan förmodligen Redoxen bli för låg - och då gör bottenkabel förmodligen underverk.

Ju mer organiskt material (torv t ex) desto lägre Redox. Torv är en Redoxsänkare.

Växternas rötter är en Redoxhöjare eftersom dom höjer syrenivåerna runt rötterna.
#5 - 23 mars 2004 11:26
Mange takk for den oppklaringen! Redox var et ord som ikke fantes i min bibliotek. Men da var det altså noe å passe på der også da, alle de fellene en stakkar kan gå i. Jeg har kjørt med substratkabel i litt under et år nå, og jeg trives med det. Virker som om nebrytingen av organisk materiel går kjappere, og dermed mindre MBS som blir virvlet opp når jeg jobber neddi der. Så i min bok så er det verdt tid og penger, selv om jeg ser flere dyktige planteakvariser som sier de er helt overflødige.
#6 - 23 mars 2004 13:43
Glimrende tråd dette.

Hanzo, jeg trodde du hadde lest Walstad´s bok jeg?. (Ref. side 128).

:-)

Mvh
Arild
#7 - 23 mars 2004 19:23
he he! joa Arild, har jo det... Startet med denne boken, og dette ble nok arkivert under: herregud, hvem trenger noengang kunne dette :)

Har lenge lurt på om jeg skulle ble igjenom den nå som jeg har litt bedre kunnskap rundt alt dette, og denne tråden ble nok et bevis for det. Mange takk for rydding anvisning Arild!











Annons